Årsaker bak forskjellige holdninger til drikkevarer i butikkene

Holdbarheten til drikkevarer i butikkene varierer ofte på grunn av flere faktorer, som kan kategoriseres som følger:

1. Ulike behandlingsmetoder:

Behandlingsmetoden som brukes for drikken påvirker dens holdbarhet betydelig.

• Uht(Ultra høy temperatur) behandling: Drikkevarer behandlet ved bruk av UHT -teknologi varmes opp til ekstremt høye temperaturer (typisk 135 ° C til 150 ° C) i en kort periode, og dreper effektivt bakterier og enzymer, og forlenger dermed holdbarheten. UHT-behandlede drikker kan vare i flere måneder eller til og med opptil et år og krever vanligvis ikke kjøling. Denne metoden brukes ofte til melk, klar til drikkekaffe, melkete og lignende drikke.
• HTST (høy temperatur kort tid) behandling: Drikkevarer behandlet ved bruk av HTST varmes opp til en lavere temperatur (typisk rundt 72 ° C) og holdes i kort tid (15 til 30 sekunder). Selv om denne metoden er effektiv for å drepe bakterier, er den ikke så potent som UHT, så holdbarheten til disse drikkene har en tendens til å være kortere, og vanligvis krever kjøling og varer bare noen dager til uker. HTST brukes ofte til fersk melk og noen drikkevarer med lav syre.
• ESL (forlenget holdbarhet) behandling: ESL -prosessering er en varmebehandlingsmetode som faller mellom tradisjonell pasteurisering og UHT. Drikkevarer varmes opp til temperaturer mellom 85 ° C og 100 ° C i flere sekunder til minutter. Denne metoden dreper effektivt de fleste mikroorganismer mens de bevarer smak og næringsstoffer, og forlenger holdbarheten til noen uker eller måneder, og krever vanligvis kjøling. ESL er mye brukt til melk, ferdige drinkte og fruktdrikker.
• Kald presse: Cold Press er en metode for å trekke ut ingredienser av drikke uten varme, og dermed bedre bevare næringsstoffene og smakene. Fordi ingen pasteurisering av høy temperatur er involvert, kan mikroorganismer imidlertid vokse lettere, så kaldpressede drikker har en veldig kort holdbarhet, vanligvis bare noen få dager, og må kjøles. Kaldpressing brukes ofte til ferdige drinkjuice og helsedrikker.
• Pasteurisering: Noen drikker bruker pasteurisering med lav temperatur (typisk mellom 60 ° C og 85 ° C) for å drepe mikroorganismer over lengre tid. Disse drikkene har en tendens til å ha lengre holdbarhet sammenlignet med kaldpressede drikker, men er fremdeles kortere enn UHT-behandlede produkter, som vanligvis varer fra noen uker til måneder. Pasteurisering brukes ofte til meieriprodukter og drikke.

2. Fyllingsmetode:

Fyllingsmetoden har en direkte innvirkning på en drikkes holdbarhet og lagringsforhold, spesielt etter varmebehandling.

• Varm fylling: Varm fylling innebærer å fylle containere med drikke som er oppvarmet til høye temperaturer, etterfulgt av øyeblikkelig tetning. Denne metoden forhindrer at luft og eksterne forurensninger kommer inn, og forlenger dermed holdbarheten. Varm fylling brukes ofte til klar til drikkemelk, drikke og supper, ofte i forbindelse med UHT- eller ESL-behandlinger.
• Kald fylling: Kald fylling innebærer å fylle containere med drikke som er avkjølt og sikre en tett tetning. Denne metoden krever vanligvis et sterilt miljø og brukes til drikkevarer som ikke gjennomgår varmebehandling, for eksempel kaldpresset juice. Siden disse drikkene ikke har blitt varmesterilisert, må de lagres i kjøling og ha en kortere holdbarhet.
• Aseptisk fylling: Aseptisk fylling refererer til å fylle containere i et sterilt miljø, ofte ved bruk av steril luft eller væsker for å eliminere eventuelle mikroorganismer inne i beholderen. Aseptisk fylling er ofte kombinert med UHT- eller ESL -prosessering, slik at drikkevarer kan lagres ved romtemperatur i lengre perioder. Denne metoden brukes ofte for klar til drikkemelk, fruktjuicer og lignende drikkevarer.
• Vakuumfylling: Vakuumfylling innebærer å fylle en beholder og lage et vakuum inni for å forhindre at luft kommer inn. Ved å redusere kontakten med luft forlenges holdbarheten til produktet. Denne metoden brukes til produkter som krever lengre holdbarhet uten behandling med høy temperatur, for eksempel noen flytende matvarer.

3. Emballasjemetode:

Måten en drikke er pakket påvirker også holdbarheten.

• Forseglet emballasje: Forseglet emballasje (for eksempel aluminiumsfolie eller sammensatt film) hjelper til med å forhindre at luft, lys og fuktighet kommer inn i beholderen, reduserer mikrobiell vekst og dermed forlenger holdbarheten. UHT-behandlede drikker bruker ofte forseglet emballasje, noe som kan holde produktene friske i flere måneder.
• Glass eller plastflaskeemballasje: Hvis emballasjen ikke er forseglet riktig, kan drikken komme i kontakt med luft og ytre bakterier, og forkorte holdbarheten.
• Flaske drikke for kjøling: Noen drikke krever kjøling selv etter emballasje. Disse drikkene har kanskje ikke en fullstendig forseglet emballasje eller har kanskje ikke gjennomgått intensiv varmebehandling, noe som resulterer i en kortere holdbarhet.

4. Tilsetningsstoffer og konserveringsmidler:

Mange drikkeprodukter bruker konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer for å forlenge holdbarheten.

• Konserveringsmidler: Ingredienser som kaliumsorbat og natriumbenzoat hemmer veksten av mikroorganismer, og forlenger dermed holdbarheten til drikken.
• Antioksidanter: Ingredienser som C -vitamin og vitamin E forhindrer oksidasjon av næringsstoffer i drikken, og bevarer smak og fargestabilitet.
• Ingen ekstra konserveringsmidler: Noen drikkeprodukter hevder å være "konserveringsfrie" eller "naturlige", noe som betyr at ingen konserveringsmidler blir lagt til, og disse har en tendens til å ha en kortere holdbarhet.

5. Drikkesammensetning:

Ingrediensene i drikken bestemmer hvor bedervelig det er.

• Ren melk og meieriprodukter: Ren melk og andre meieriprodukter (som yoghurt og milkshakes) inneholder mer protein og laktose, noe som gjør dem mer utsatt for bakterievekst. De krever vanligvis effektiv varmebehandling for å forlenge holdbarheten.
• Fruktdrikker og te: Drikker som inneholder fruktjuicer, sukker, smaker eller farger kan ha forskjellige konserveringsbehov og kan påvirke holdbarheten avhengig av de spesifikke ingrediensene som brukes.

6. Lagrings- og transportforhold:

Hvordan en drikke lagres og transporteres kan ha en betydelig innvirkning på holdbarheten.

• Kjøling mot lagring av romtemperatur: Noen drikker må kjøles for å forhindre bakterievekst og ødeleggelse. Disse drikkene er vanligvis merket "krever kjøling" eller "kjøle etter kjøpet." UHT-behandlede drikker kan imidlertid vanligvis lagres ved romtemperatur i lengre perioder.
• Transportforhold: Hvis drikkevarer blir utsatt for høye temperaturer under transport, kan holdbarheten forkortes, da feil temperaturkontroll kan akselerere ødeleggelse.

7. Produktformulering og prosessering:

Formuleringen og behandlingen av drikken påvirker også holdbarheten.

• Enkelt ingrediens drikke vs. blandede drikkevarer: Drikkevarer med en-ingrediens (for eksempel ren melk) inneholder ofte mer naturlige komponenter og kan ha en kortere holdbarhet. Blandede drikkevarer (som melkete, smaksatt melk eller kaffe med klart drink) kan ha nytte av ingredienser som hjelper til med å forlenge holdbarheten.